Trinnskatt er den progressive delen av inntektsskatten i Norge. Den beregnes av brutto personinntekt – altså lønnen din før noen fradrag – og kommer på toppen av skatten på alminnelig inntekt og trygdeavgiften. Jo mer du tjener, jo høyere sats betaler du på den øverste delen av inntekten.
Satsene for 2026
| Trinn | Inntekt over | Sats |
|---|---|---|
| Trinn 1 | 226 100 kr | 1,7 % |
| Trinn 2 | 318 300 kr | 4,0 % |
| Trinn 3 | 725 050 kr | 13,7 % |
| Trinn 4 | 980 100 kr | 16,8 % |
| Trinn 5 | 1 467 200 kr | 17,8 % |
Satsene er uendret fra 2025, men innslagspunktene er justert opp med forventet lønnsvekst. Det betyr at du ikke rykker opp et trinn bare fordi lønnen din har fulgt den generelle lønnsveksten.
Slik beregnes trinnskatten – vanlig misforståelse
Mange tror at hele inntekten skattlegges med den høyeste satsen når man passerer et innslagspunkt. Det stemmer ikke. Du betaler kun den høyere satsen på delen av inntekten som overstiger innslagspunktet. Tjener du 320 000 kr, betaler du 4 prosent bare av de siste 1 700 kronene – ikke av hele lønnen.
Regneeksempel: 600 000 kr i årslønn
- Trinn 1: (318 300 − 226 100) × 1,7 % = 1 567 kr
- Trinn 2: (600 000 − 318 300) × 4,0 % = 11 268 kr
- Sum trinnskatt: 12 835 kr – omtrent 2,1 % av bruttolønnen
Trinnskatten utgjør altså en beskjeden del av totalskatten for vanlige lønnsnivåer. Det er først over trinn 3 (725 050 kr) at den begynner å merkes skikkelig: der hopper satsen fra 4 til 13,7 prosent, og marginalskatten din passerer 43 prosent.
Hva påvirker ikke trinnskatten?
Fradrag som minstefradrag, rentefradrag og pendlerfradrag reduserer ikke trinnskatten – de virker kun på alminnelig inntekt. Grunnlaget for trinnskatt er brutto personinntekt: lønn, sykepenger, pensjon og beregnet personinntekt fra næring. Kapitalinntekter som renter og aksjegevinst inngår ikke.
Vil du se hva trinnskatten utgjør for akkurat din lønn? Bruk kalkulatoren på forsiden – den viser trinnskatten som egen post i fordelingen.