To fradrag får absolutt alle lønnsmottakere i Norge, helt automatisk: minstefradraget og personfradraget. Sammen sørger de for at en god del av inntekten din aldri blir skattlagt med 22-prosentsatsen. For 2026 er begge økt.
Minstefradraget: 46 prosent, maks 95 700 kr
Minstefradraget er et sjablongfradrag som skal dekke vanlige jobbkostnader uten at du trenger å dokumentere noe. I 2026 utgjør det 46 prosent av lønnsinntekten, med et tak på 95 700 kr. Taket nås ved en årslønn på cirka 208 000 kr – så for de aller fleste i full jobb er minstefradraget rett og slett 95 700 kr.
Har du faktiske jobbutgifter som overstiger minstefradraget – for eksempel svært lang pendlervei kombinert med hjemmekontorkostnader – kan du kreve fradrag for faktiske kostnader i stedet, men det lønner seg sjelden.
Personfradraget: 114 540 kr i 2026
Personfradraget er en ren bunnfradragsordning: de første 114 540 kronene av alminnelig inntekt er skattefrie. Fradraget ble økt fra 108 550 kr i 2025 – en økning på nesten 6 000 kr, som isolert sett gir rundt 1 300 kr lavere skatt for alle.
Hva betyr dette i praksis?
For en lønn på 500 000 kr ser regnestykket for alminnelig inntekt slik ut: 500 000 − 95 700 (minstefradrag) − 114 540 (personfradrag) = 289 760 kr i grunnlag. Av dette betaler du 22 prosent: 63 747 kr. Uten de to fradragene ville skatten på alminnelig inntekt vært 110 000 kr – fradragene sparer deg altså for over 46 000 kr.
Viktig begrensning
Ingen av disse fradragene reduserer trygdeavgiften (7,6 prosent) eller trinnskatten – de beregnes av bruttolønnen. Det er derfor selv lave inntekter betaler noe skatt: trygdeavgiften slår inn allerede fra rundt 100 000 kr (frikortgrensen).